Onsdag 19. mars går Lillestortinget av stabelen ved Lillestrøm videregående skole. Atter en gang skal elever fra VG1 ST, 2MK og 2MD ut i ilden for å prøve seg i ulike politiske roller. I år står blant annet beredskap, avvikling av oljeindustrien, nedleggelse av skoler, vern om reindrift og medlemskap i EU på agendaen. Formålet med rollespillet er å gi elevene et innblikk i stortingets prosedyrer, hvordan debatter foregår og mediene sin rolle rundt alt dette. Lillestortinget ble arrangert for første gang i 2014, og skolen har alltid opprettholdt god kontakt med stortinget og ulike statsråd. Det er allikevel ingen hemmelighet at verdensbildet har endret seg siden 2014, og at samfunn verden over står overfor nye utfordringer. Så hva er status på dagens demokratiske situasjon, og hvordan har lillestortinget sin relevans utviklet seg?
Studier publisert av The Economist i 2023 viser at 45.4% av verdens befolkning lever i et såkalt flawed demokrati, det vil si land der valgene er rettferdige og grunnleggende rettigheter og friheter er til stede, men med komplikasjoner og mangler. Samtidig ser vi at bare 7.8% av verdens befolkning lever i et fullstendig demokrati. 39.4% lever i dag under det vi kaller et autoritært styre, det vil si at makten ligger hos én enkeltperson eller en liten gruppe og lederne i stor grad undertrykker folket og deres frihet. Lignende studier fra 2025 viser at Norge igjen ligger helt i toppen på demokrati indeksen, med en score på 9.81 av 10. Men det betyr ikke at demokratiet ikke står uten globale utfordringer.
En rapport fra 2025 viser at nivået av demokrati for en gjennomsnittlig person på kloden er slått tilbake til nivået i 1985. Den samme rapporten viser at disse endringene kommer mer og mer hyppig. Verden består nå av flere autoritære styrer (91) enn demokratiske styrer (88), og liberale demokratier, slik som vi har i Norge, er den mest sjeldne styreformen av alle. Vi ser et økende antall autoritære regimer i flere land, hvilket nå ligger på 45. Vi ser også at 27 av de 45 regimene var demokratiske ved begynnelsen av sin periode som leder.
Svekket oppslutning og tillitt er en stor trussel og et økende problem. Selv om problemene er vanskeligere å få øye på her i Norge, eksisterer de fortsatt. Dette ser vi for eksempel ved svekket valgdeltakelse. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at andelen som bruker stemmeretten sin har minket de siste årene. Rektor ved Lillestrøm videregående skole, Øyvind Sørlie påpeker også at man får mer tillitt til et system når man kjenner til det og vet hvordan det fungerer. Svekket tillit er også en stor utfordring for demokratiske systemer, noe vi blant annet kan se i den økende polariseringen mellom demokratene og republikanerne i USA.
Det er i år tolv år siden Lillestortinget ble arrangert for første gang i forbindelse med grunnlovsjubileet. Da er det kanskje litt symbolsk at andelen autoritære styrer i verden har vært i flertall mot demokratier de siste tolv årene. Som Øyvind Sørlie uttaler så har vi en tendens til å ta demokratiet vårt for gitt. Det er først nå i løpet av de senere årene at vi har lært å sette bedre pris på det. «Da vi startet lillestortinget for 12 år siden var det ingen som tenkte at demokratiet var truet slik vi tenker på det i dag. Tidligere fungerte det som en opplæring i demokrati, men i de senere årene har det blitt en arena for å utvikle dypere tillit og forståelse for hva et demokrati innebærer.» Endringene som har vært der i en god stund nå blir i disse dager effektivisert i en skremmende høy fart. Så kanskje er det nettopp i tider som dette at begivenheter som lillestortinget bør få plass. Både fordi vi i dag ser en drastisk nedgang i verdens demokratiske systemer, men også fordi tillit først og fremst bunner i kunnskap og forståelse.